Økonomisk vekst, tapt natur og miljø - tallenes tale
Anders Skonhoft fra Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU var kveldens foredragsholde i møtet mandag 20.april. Han stillte spørsmålet:• Hvordan vurderes velferden og miljøtilstanden i verdens land?
Det er mange begrep og definisjoner på dette, her et lite blikk inn i begrep som brukes i rangering av land.
Det menneskelige utviklingsmålet HDI (Human Development
Index).
Hovedindikator for rangeringen er HDI. I HDI inngår økonomi, utdanning og helse, men ikke noe om naturtap og klima. Naturkrisen og klimakrisen er også fraværende. Det er gjort mange forsøk på å ta hensyn til dette. FNs mål for bærekraft SDG (FNs 17 Bærekraftmål), Overforbruksdagen, Bærekraftindeksen SDI (‘Sustainable Development Index’) Skonhoft bruker SDI her fordi den legger klart vekt på økonomi vs. miljø. Den utvider HDI med to elementer; klimagassavtrykk og materielt forbruk, begge er konsumbasert.
Det er ganske typisk: Land med høy HDI får lav SDI! Overforbruk og høye klimagassutslipp sender Norge og de andre nordiske land fra topp på HDI til bunn på SDI. 
Bærekraft indeksen SDI (Sustainable development index)
SDI bygger på HDI, men utvides med klimagassutslipp og bruk av råvarer (‘material footprint’). Men først hva er en bærekraftig utvikling? Etter Skontofts mening er et av de mest misbrukte begrepene siste 35 år (sammen med det ‘grønne skiftet’, ‘grønn vekst’ mm. de siste 10 år…) Dette kom særlig inn i den politiske debatten med rapporten fra Brundtlandkommisjonen ‘Vår felles framtid’ fra 1987: ‘En utvikling er bærekraftig om den imøtekommer dagens behov uten at den ødelegger muligheten for at framtidige generasjoner skal få dekket sine behov’.
Det er nokså vagt…, men handler om utviklingen over tid og at velferden skal være ikke-avtagende over tid. Altså ikke noe om fordeling o.l. innen den enkelte generasjon (klasser, inntektsgrupper), eller mellom ulike regioner innen det enkelte land o.l.


Men hva er velferd, og hvordan måles den?
SDI ligger nærmest sterk bærekraftdefinisjonen. Det opereres med to mål for bruk av naturen/miljøet:
· Klimagassutslipp per innbygger
· Råvarebruk per innbygger
Både de konsumbaserte klimagassutslipp og den konsumbaserte råvarebruken henger i stor grad sammen med nivået på den økonomiske aktivitet, og dermed også HDI målet:
• Høyere produksjon (BNP) og inntekt og høyere HDI, betyr mer materialbruk og høyere klimagassutslipp
Andre indekser for velferd og utvikling er bl a Happy Planet Index, Overforbruksdagen. Norge (sammen med Finland) nådde Overforbruksdagen allerede 10. april i år etter beregningen.
Er nedvekst svaret (det motsatte av økonomisk vekst)? Nedvekst: ‘En planlagt omlegging av økonomien med redusert energibruk og redusert bruk av materialer som bringer økonomien i balanse med naturen slik at ulikheten reduseres og velferden øker.
· Land med høy økonomisk aktivitet gjør det bra på konvensjonelle velferdsmål (som HDI), men svært dårlig når natur- og miljøavtrykk trekkes inn (som SDI)
Konkret betyr nedvekst for Norge:
· Ikke mer energiutbygging. Energibruken må reduseres
· Nedskalering i bygg og anleggssektoren. Mindre hus, gjenbruk av bygninger, mindre nye veier etc.
· Redusert arbeidstid
· Færre barn
· Skatt og avgiftspolitikk (eks. beskatte bygging av store hus, hytter…)
Vi trenger ikke bare fordelingspolitikk, men også ‘nedvekst’ etter dette!
2. mai 2024
Georgia - Sakartvelo
Marit Holand er tidligere sorenskriver ved Fosen tingrett. I tidsrommet 2004 til 2014
Deltok hun i to år i et bistandsprosjekt i Georgia. Tilsvarende prosjekt gikk også i Moldova. I vårt møte29.april fortalte hun om opplevelser og erfaringer fra Georgia.
9. april 2024
Vaksiner og vaksinering
Overlege Svein Arne Nordbø, pensjonert virolog fra St. Hospital mm, foredro mandag 8.april 2024 om vaksiner og vaksinering. Vaksinering er bruk av vaksine som stimulerer immunsystemet slik at den som blir vaksinert, blir beskyttet mot den aktuelle sykdomm
8. februar 2024
Energisituasjonen ved Odd Moen
Odd Moen, Siemens Energy:Hvordan kan Sol-, Vind og Kjernekraft erstatte bruk av fossil energi?
Trondheim er Siemens Energy største lokasjon i Norge med totalt ca. 400 ansatte. Siemens har totalt ca. 350.000 ansatte world wide, og dekker et stort spekter
1. februar 2024
Besøk ved Bromstad Helse og velferdssenter
Maylen Nymo, ønsket oss velkommen til Bromstad helse- og velferdssenter sammen med Liv Berit Træthaug fra Trondheim kommunes Ressurssenter for demens. Tema for møtet var om Rotary kan gjøre noe for de med demens.
16. januar 2024
Store skipskatastrofer gjennom historia
Mange av oss har vel levd i den tro at forliset av Titanic var det største forliset målt ut fra antall omkomne, men Halvor Kjørholt kunne i møtet mandag 18.januar berette om mange langt større katastrofer.
9. januar 2024
Utslippsfr distrubusjon fra ASKO
ASKO har satt seg som mål at de skal ha en utslippsfri distrubusjon i 2026. Roger Sæther er teknisk kjøretøyansvarlig i ASKO Midt-Norge og i møte mandag 8.januar ga han oss info om opplegget.
3. desember 2023
Jul på Ringve
Tradisjonen tro stilte klubben med mange vakter/hjelper på årets "Jul på Ringve". Der styrte vi trafikk og parkering, billettsalg/ billettkontroll og Nisseposten. Litt kaldt, minus 10, men fin stemning i sola.
21. oktober 2023
Stiftelsen "Skoleskibet Tordenskjold"
Johan Brobakke er styremedlem i Stiftelsen "Skoleskibet Tordenskiold" og kom ivårt møte 16.oktober for å fortelle historien om skipet. For mange av oss var dette både ny kunnskap og en spennende historie.
20. september 2023
Havfiskeklubben i Trondheim
Sigurd Smolan, opprinnelig fra Mausenvær, men nå bosatt i Trondheim, er leder i Trondheim Havfiskeklubb. Mandag 18. september besøkte han oss for å fortelle om sin hobby.
13. september 2023
Guvernørbesøk i klubben
Møte den 11.sept var viet årets guvernørbesøk, DG Sissel Slettum Bjerke. Et hyggelig og nyttig møte som forteller oss at det å være en Rotaryklubb er noe vesentlig mer enn en hvilken som helst klubb/forening. Rotary er 1,4mill medlemmer verden over .