Økonomisk vekst, tapt natur og miljø - tallenes tale
Anders Skonhoft fra Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU var kveldens foredragsholde i møtet mandag 20.april. Han stillte spørsmålet:• Hvordan vurderes velferden og miljøtilstanden i verdens land?
Det er mange begrep og definisjoner på dette, her et lite blikk inn i begrep som brukes i rangering av land.
Det menneskelige utviklingsmålet HDI (Human Development
Index).
Hovedindikator for rangeringen er HDI. I HDI inngår økonomi, utdanning og helse, men ikke noe om naturtap og klima. Naturkrisen og klimakrisen er også fraværende. Det er gjort mange forsøk på å ta hensyn til dette. FNs mål for bærekraft SDG (FNs 17 Bærekraftmål), Overforbruksdagen, Bærekraftindeksen SDI (‘Sustainable Development Index’) Skonhoft bruker SDI her fordi den legger klart vekt på økonomi vs. miljø. Den utvider HDI med to elementer; klimagassavtrykk og materielt forbruk, begge er konsumbasert.
Det er ganske typisk: Land med høy HDI får lav SDI! Overforbruk og høye klimagassutslipp sender Norge og de andre nordiske land fra topp på HDI til bunn på SDI. 
Bærekraft indeksen SDI (Sustainable development index)
SDI bygger på HDI, men utvides med klimagassutslipp og bruk av råvarer (‘material footprint’). Men først hva er en bærekraftig utvikling? Etter Skontofts mening er et av de mest misbrukte begrepene siste 35 år (sammen med det ‘grønne skiftet’, ‘grønn vekst’ mm. de siste 10 år…) Dette kom særlig inn i den politiske debatten med rapporten fra Brundtlandkommisjonen ‘Vår felles framtid’ fra 1987: ‘En utvikling er bærekraftig om den imøtekommer dagens behov uten at den ødelegger muligheten for at framtidige generasjoner skal få dekket sine behov’.
Det er nokså vagt…, men handler om utviklingen over tid og at velferden skal være ikke-avtagende over tid. Altså ikke noe om fordeling o.l. innen den enkelte generasjon (klasser, inntektsgrupper), eller mellom ulike regioner innen det enkelte land o.l.


Men hva er velferd, og hvordan måles den?
SDI ligger nærmest sterk bærekraftdefinisjonen. Det opereres med to mål for bruk av naturen/miljøet:
· Klimagassutslipp per innbygger
· Råvarebruk per innbygger
Både de konsumbaserte klimagassutslipp og den konsumbaserte råvarebruken henger i stor grad sammen med nivået på den økonomiske aktivitet, og dermed også HDI målet:
• Høyere produksjon (BNP) og inntekt og høyere HDI, betyr mer materialbruk og høyere klimagassutslipp
Andre indekser for velferd og utvikling er bl a Happy Planet Index, Overforbruksdagen. Norge (sammen med Finland) nådde Overforbruksdagen allerede 10. april i år etter beregningen.
Er nedvekst svaret (det motsatte av økonomisk vekst)? Nedvekst: ‘En planlagt omlegging av økonomien med redusert energibruk og redusert bruk av materialer som bringer økonomien i balanse med naturen slik at ulikheten reduseres og velferden øker.
· Land med høy økonomisk aktivitet gjør det bra på konvensjonelle velferdsmål (som HDI), men svært dårlig når natur- og miljøavtrykk trekkes inn (som SDI)
Konkret betyr nedvekst for Norge:
· Ikke mer energiutbygging. Energibruken må reduseres
· Nedskalering i bygg og anleggssektoren. Mindre hus, gjenbruk av bygninger, mindre nye veier etc.
· Redusert arbeidstid
· Færre barn
· Skatt og avgiftspolitikk (eks. beskatte bygging av store hus, hytter…)
Vi trenger ikke bare fordelingspolitikk, men også ‘nedvekst’ etter dette!
14. juni 2023
Et innblikk i kontraktstrategier i næringslivet
Tor Kristian Lånke fra advokatfirmaet Arntzen de Besche holdt mandag 12.juni et foredrag om kontraktstrategier i næringslivet. Han er partner i firmaet og kontor i Trondheim.
24. mai 2023
Olav Bolland om havlaboratoriets innhold og framdrift.
Mandag 22.mai hadde vi lederen for felles styringsgruppe for Norsk Havteknologisenter, Olav Bolland, på besøk i klubben. Han ga et spennende overblikk over det som er i ferd med å skapes på Tyholt.
9. mai 2023
En reise i Vesterled
Fylkesarkeolog Kristin Prestvold tok oss på mandag 8. mai med på ei reise til Ytre Hebridene. Der finnes det tydelige spor etter en norsk befolkning gjennom navn på steder og språk der.
19. april 2023
Gjærevollsenteret ved NTNU
Gjærevollsenteret er et forskningssenter innen naturmangfold og bærekraft. Det ble etablert av NTNU i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) i 2022. Mandag 17.april hadde vi besøk av forsker Ivar Herfindal for å få mer info.
14. mars 2023
Velferdsteknologi
Vår klubbsekretær Torstein Holm engasjert av Pensjonistforbundet til å informere den sterkt voksende gruppe av eldre om de tilbud og hjelpemidler som er tilgjengelig. Mandag 13.mars var det vi som fikk denne info.
2. mars 2023
Årets skreiaften var vellykket!
Mandag 27.februar var vi ca 25 stk som benket oss rundt bordene på Emilies Eld for å spise årets skrei. En super kveld i godt lag med god mat.
13. februar 2023
Hvilken betydning vil det ha for NATO-alliansen på kort og lang sikt med Sverige og Finland i Nato?
Rotarys Leder- og Nettverkskonferanse 2023 der temaet forsvarsevnen i nord etter Sveriges og Finlands inntreden i NATO for Norge og forsvarsevnen i nord. Oberstløytnant Dag Henriksen, professor ved Luftkrigsskolen. orienterte de ca 60 frammøtte.
8. november 2022
Hva gjør en rettspsykolog?
I møtet mandag 7. november hadde vi besøk av psykologspesialist Kåre Nonstad. Han driver egen virksomhet i Trondheim og er i en relativt liten gruppe psykologer og psykiatere som praktiserer innen rettspsykiatri.
4. november 2022
Et møte med klubbsaker
Hele møtet mandag 31.okt var tilegnet klubbsaker med innlegg fra Eiliv Todal Moe og Torstein Holm. Eiliv snakket om nye vedtekter og Torstein om den nye medlemsappen.
6. oktober 2022
Fastlegeordningen
Vårt medlem, pensjonert lege, Ove Mjølnerød ga oss noen betraktninger over hvordan fastlegeordningen fungerer i dag i klubbmøte den 3. oktober.