Nyhetsdetaljer | Charlottenlund RK

Økonomisk vekst, tapt natur og miljø - tallenes tale

Anders Skonhoft fra Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU var kveldens foredragsholde i møtet mandag 20.april. Han stillte spørsmålet:• Hvordan vurderes velferden og miljøtilstanden i verdens land?

Det er mange begrep og definisjoner på dette, her et lite blikk inn i begrep som brukes i rangering av land.

Det menneskelige utviklingsmålet HDI (Human Development Index).

Hovedindikator for rangeringen er HDI. I HDI inngår økonomi, utdanning og helse, men ikke noe om naturtap og klima. Naturkrisen og klimakrisen er også fraværende. Det er gjort mange forsøk på å ta hensyn til dette. FNs mål for bærekraft SDG (FNs 17 Bærekraftmål), Overforbruksdagen, Bærekraftindeksen SDI (‘Sustainable Development Index’) Skonhoft bruker SDI her fordi den legger klart vekt på økonomi vs. miljø. Den utvider HDI med to elementer; klimagassavtrykk og materielt forbruk, begge er konsumbasert.

Det er ganske typisk: Land med høy HDI får lav SDI! Overforbruk og høye klimagassutslipp sender Norge og de andre nordiske land fra topp på HDI til bunn på SDI.

Bærekraft indeksen SDI (Sustainable development index)

SDI bygger på HDI, men utvides med klimagassutslipp og bruk av råvarer (‘material footprint’). Men først hva er en bærekraftig utvikling? Etter Skontofts mening er et av de mest misbrukte begrepene siste 35 år (sammen med det ‘grønne skiftet’, ‘grønn vekst’ mm. de siste 10 år…) Dette kom særlig inn i den politiske debatten med rapporten fra Brundtlandkommisjonen ‘Vår felles framtid’ fra 1987: ‘En utvikling er bærekraftig om den imøtekommer dagens behov uten at den ødelegger muligheten for at framtidige generasjoner skal få dekket sine behov’.

Det er nokså vagt…, men handler om utviklingen over tid og at velferden skal være ikke-avtagende over tid. Altså ikke noe om fordeling o.l. innen den enkelte generasjon (klasser, inntektsgrupper), eller mellom ulike regioner innen det enkelte land o.l.

Men hva er velferd, og hvordan måles den?

SDI ligger nærmest sterk bærekraftdefinisjonen. Det opereres med to mål for bruk av naturen/miljøet:

· Klimagassutslipp per innbygger

· Råvarebruk per innbygger

Både de konsumbaserte klimagassutslipp og den konsumbaserte råvarebruken henger i stor grad sammen med nivået på den økonomiske aktivitet, og dermed også HDI målet:

• Høyere produksjon (BNP) og inntekt og høyere HDI, betyr mer materialbruk og høyere klimagassutslipp

Andre indekser for velferd og utvikling er bl a Happy Planet Index, Overforbruksdagen. Norge (sammen med Finland) nådde Overforbruksdagen allerede 10. april i år etter beregningen.

Er nedvekst svaret (det motsatte av økonomisk vekst)? Nedvekst: ‘En planlagt omlegging av økonomien med redusert energibruk og redusert bruk av materialer som bringer økonomien i balanse med naturen slik at ulikheten reduseres og velferden øker.

· Land med høy økonomisk aktivitet gjør det bra på konvensjonelle velferdsmål (som HDI), men svært dårlig når natur- og miljøavtrykk trekkes inn (som SDI)

Konkret betyr nedvekst for Norge:

· Ikke mer energiutbygging. Energibruken må reduseres

· Nedskalering i bygg og anleggssektoren. Mindre hus, gjenbruk av bygninger, mindre nye veier etc.

· Redusert arbeidstid

· Færre barn

· Skatt og avgiftspolitikk (eks. beskatte bygging av store hus, hytter…)

Vi trenger ikke bare fordelingspolitikk, men også ‘nedvekst’ etter dette!