Nyhetsdetaljer | Charlottenlund RK

Rusreformen og legalisering av rusmidler.

Innledningsvis i møtet hadde Nils Arne Bråten en 3-minutter med tanker om det islandske presidentvalget der Halla Tomasdottir vant og det faktum at landet med under 300 000 innbyggere har klart å ta vare på sitt eget språk på en beundrinsmessig måte.

Vårt medlem Rolf Gråwe er psykolog og professor ved NTNU og mandag 18.nov orienterte han oss om forslaget til rusreform og ga sine synspunkter på den og på legalisering av illegale rusmidler/narkotika.

Rusmidler er svært mye forskjellig og har bl a dempende, hallusinogene og stimulerendeer effekter. Mange er blitt mer vanlig i befolkningen, spesielt blant de under 25 år. Men fortsatt er det alkohol som er det mest skadelige rusmiddlet. Mellom 2 og 300 000 mennesker er "avhengig" av alkohol mens 20 -30 000 er avhengig av illegale rusmidler.

Rolf ga en info om de viktigste elementene i forslaget og om det som bekymrer mest. Cannabis / hasj er det mest vanlige illegale rusmiddlet og flere land har legalisert dette til eget bruk. Legalisering er fremdeles kontroversielt i de fleste land. Avkriminalisering og reduserte straffereaksjoner er noe mange er opptatt av, særlig for den gruppen av brukere som regnes som problembrukere eller rusmiddelavhengige, og som trenger mer hjelp enn straff. Der cannabis er legalisert, der øker også bruken og problemene. Dette ser man spesielt i delstater i USA som har legalisert cannabis. De opplever en eksplosiv økning av antallet med symtomer på cannabisavhengighet samt plager som f eks kvalme, magesmerter, dissosiasjoner, depresjon, fatigue, selmordstanker og psykosesymtomer.

I NOU 2024:12 drøftes og foreslåes endret håndheving av narkotikaovertredelser, særlig vektlegges påtaleunnlatelser for besittelse/bruk/erverv av mindre mengder narkotika til eget bruk for de som har problemer.

Det er bred enighet om at det å fengsle rusavhengige eller øke bøteleggelsen ikke bidrar til å hjelpe denne gruppen. Videre er det ganske uklart hvor grensa for hvor mye rusmidler til eget bruk skal ligge. De foreslåtte terskelverdiene for lovlig mengde virker tilfeldig satt og de tar ikke hensyn til mengde av virkestoff (og dets halveringstid) i det enkelte rusmiddel. Det er imidlertid et faktum at økt tilgjengelighet og rimeligere pris, fører til økt i bruk. Strafferetslige tiltak må supleres med brede hjelpetiltak og andre tiltak som motvirker bruk. Spesielt viktig er forebyggende tiltak rettet mot de unge. Nedbygging av døgntilbud i rusinstitusjoner og fjerning av langtidsplasser er feil vei å gå.