Nyhetsdetaljer | Charlottenlund RK

Et overfladisk dypdykk i jernbane-Norge

Vårt klubbmedlem Dag Svinsås ga oss i møte 24/3 en spennende orientering om sin tidligere arbeidsplass. Norges jernbanenettverk består av 4196 km med normalspor. 2456 km er elektrifisert - minus Raumabanen, Rørosbanen og Nordlandsbanen. Meråkerbanen vil bli elektrifisert i løpet av 2025.

296 kilometer er dobbeltspor og 3900 kilometer har enkeltspor, (Norge er verdensmester i enkeltspor) og det er 740 tunneler og 2638 broer. Vi finner også 3414 planoverganger samt 344 stasjoner og holdeplasser.

Antall togreiser i året (løste billetter):

• 2020: 45 000 000

• 2021: 41 401 000

• 2022: 66 695 000

• 2023: 78 219 000

• 2024: 83 000 000

Frem til 1996 hadde vi Norges Statsbaner – NSB – Jernbanen, men fra 1.desember 1996 ble NSB delt i 3:

· Jernbaneverket fikk ansvar for all infrastruktur; som skinner, signaler, sporveksler, bruer, tunneler, togfremføring, en del av hvilket selskap som var operatør av togene. stasjonsbygninger og drift av jernbaneanleggene for øvrig - uavhengig

· NSB som etter hvert fikk navnet Vy, fikk ansvar for persontog og godstogene

· Statens Jernbanetilsyn fikk ansvar for sikkerheten på jernbanen, overordnet NSB og Jernbaneverket. De fikk også ansvar for trikk og T-bane og for taubaner og fornøyelsesinnretninger i Norge

Jernbanereformen i 2017 er en politisk vedtatt reform som omfatter tiltak der driften av norske jernbanestrekninger skal legges ut på anbud. Hensikten med reformen er at den skal bidra til bedre effektivitet og ressursbruk. I ettertid er det nok ikke vurdert som blant Erna Solbergs suksesser.

De statlige tilknyttede selskapene:

Statens jernbanetilsyn er tilsynsmyndighet.

Jernbanedirektoratet skal utvikle jernbanen,

Statsforetaket Bane NOR eier og drifter det nasjonale jernbanenettet.

Norske tog leier ut rullende materiell til togselskapene.

Tekniske tjenester leveres av de statlige selskapene Mantena og Baneservice.

Entur har ansvaret for billettsalget og koordineringen

Spordrift var et resultat av stortingsmelding 27 (2014–2015), der regjeringen kunngjorde at alle egnede drifts- og vedlikeholdsoppgaver skulle konkurranseutsettes. 1. juli 2019 overførtes 1 200 medarbeidere fra Bane NOR den for å ivareta drift og vedlikehold av det norske jernbanenettet. Bane NOR har rapportert at feil på banen har økt hvert år etter splittelsen, noe som har ført til stadig flere forsinkelser.

Den første drifts- og vedlikeholdskontrakten skulle etter planen startes opp 1. januar 2023, med konkurranseutsetting inngått i alle planlagte områder innen 1. januar 2027.

^]Regjering avgjorde at Spordrift skulle tilbake inn i Bane NOR 19. desember 2022. 1. desember 2023 ble Spordrift offisielt avviklet som aksjeselskap.

Gjenforeningen har gitt morselskapet større handlekraft til forebyggende feilretting og har resultert i forbedret punktlighet.

Togselskap med passasjertrafikk er nå

SJ, SJ Nord, Vy, Vy tog, Vy Gjøvikbanen, Flytoget, Go-Ahead Norge og Arctic Train

I godstransport er det enda flere.

Hovedbanen

Første offisielle jernbane i Norge var Hovedbanen fra Christiania – Eidsvoll som ble åpnet i 1854. den var 67,8 kilometer land. Prosjektleder George Stephenson

Egentlig var dette en privat jernbane, halvparten av finansieringen kom fra engelske selskap. Den norsk stat tok halvparten av de siste 50 prosentene.

Men det var i 1804 at Norges første jernbane ble åpnet: Den omkring 1 400 meter lange hestejernbanen Damtjern-Storflåtan på Krokskogen, som var et ledd i en lengre transportkjede for tømmer fra Land og Valdres til Oslo. På denne banen arbeidet på det meste 16 hester og 16 menn.

Da Hovedbanen mellom Christiania og Eidsvoll ble åpnet 50 år senere, diskuterte ingeniørene om de ikke skulle bruke hester på deler av strekningen:

“De trekker da togene bedre opp stigningene enn lokomotivene” var en av påstandene! Det ble ikke hest!

Thamshavnbanen

Banen var Norges første ordinære elektriske jernbane, bygget med énfase vekselstrøm (6600 V, 25 Hz). Den var den sjuende banestrekningen i Europa med énfase vekselstrøm, og er i dag den eldste som fremdeles er i drift.

Thamshavnbanen er en jernbanestrekning mellom Løkken Verk og Thamshavn, litt nord for Orkanger. Banen ble i utgangspunktet bygget for å frakte svovelkis fra Orkla Grube Aktiebolags på Løkken til utskipingshavnen Thamshavn, men ble også drevet med gods- og persontrafikk i samtrafikk med dampskipet «Orkla», som trafikkerte Trondheimsfjorden til Trondheim. Orkla-selskapet Chr. Salvesen & Chr. Thams`s Communications Aktieselskab åpnet banen i 1908 og drev den som en ordinær jernbane fram til gods- og persontrafikken ble lagt ned i 1963, for så å drive den som bruksbane fram til et fall i svovelprisene førte til at trafikken måtte legges ned i 1974.