Mandag 2.desember hadde vi besøk av Terje Eidsvåg, kommentator i Adressa, i vårt møte. Han fortalte om den bitre navnestriden som «rammet» Trondhjem i 1929-30. Spennende og lærerikt for oss alle.

Det var folketog og ansamlinger av folk som ville tilkjennegi sitt syn på forslaget om å endre byens navn fra Trondhjem til Nidaros, 20-25 000 mennesker stimet sammen. Sett i forhold til innbyggertallet må vi opp på 70 000 i dag for å få relativt samme oppslutning.

Endring av navn som hadde sin opprinnelse i dansketida, ble en trend i disse årene. Det var Norrønalaget Nidaros som for alvor startet prosessen med et brev til bystyret i 1927 hvor de bad om at byen fikk «det minnerike gamle navn tilbake» til jubileumsåret 1930. Trondhjem låt dansk, mens Nidaros var heilnorsk, var argumentet. Flertallet av byens befolkning var imot, Adresseavisen med sin redaktør Torp, var imot mens avisa Nidaros var for et skifte, det samme var Trønder-Avisa i Steikjer.  Arbeider-Avisa prøvde så å finne et kompromiss og lanserte Trondheim. Både Sør- og Nord-Trøndelag fylker gikk inn for Nidaros og det ble etter hvert vedtatt i Stortinget 11.juni 1929 at byens navn skulle være Nidaros fra januar i 1930. «Så har altså også Lagtinget gitt sitt bifall til Odelstingets overgrep på Trondhjems navn og Trondhjems by» skrev Adressas redaktør Torp dagen etter. Fra lærere ved Orkdal off landsgymnas kom følgende melding: «Me sender hermed Odelstinget vår beste takk for at det har gjeve att trønderbyen det gamle, rette namnet Nidaros og me vonar at Lagtinget held fram i same leid. Trønderar er me alle, både bygdefolk og byfolk i Trøndelag, og difor bør ikkje det gamle landskapsnamnet Trondheim — heimen åt alle trønderar — berre vera namnet på byen der det berre bur ein 4 part av oss. Trondhjem som bynamn har alltid havt ein framand klang for oss, og me helsar med gleda Nidaros som har ein kjend og kjær klang for oss alle.»

Vedtaket førte til stor opptøyer og harde ord i avisene. Forfatteren Olav Gullvåg hadde skrevet en Jubileumskantate, Heimferd, til Olavsjubileet i 1930, men etter at han hadde gitt sin støtte til navnet Nidaros ble han lagt for hat. Han ble kalt en «trøndersk foræder» i avisene. Kantaten ble ikke fremført på jubileet!

Bråket fortsatte, men det var bare et drøyt år at bønder, prester, målfolk og folk fra andre steder enn Trondhjem, fikk rett til å kalle byen Nidaros. 16.februar 1930 var det igjen ca 10 000 på Ilevolden og Trondhjemsforeningens formann holdet en tale hvor han åpnet for Trondheim som et kompromiss, til blandede reaksjoner fra folkemassen. Den 6.mars 1931 ble navnevedtaket omgjort av Stortinget, til fordel for kompromisset Trondheim. Harald Torp, den meningssterke redaktøren av Adressa og Trondhjemmer, sa at Trondheimer hørtes ut som en «rhiensk vin». 

Publisert av Eiliv Todal Moe 3. desember 2019