I klubbens møte 3.desember var det tidligere sjefsingeniør i Trondheim kommune, Halvard Kierulf, som hadde ukens hovedforedrag. Han har jobbet med vannforsyningen til byen i 35 år.

Jonsvatnet har i mange år vært hovedkilden for vannforsyningen og det har vært brukt store ressurser på å sørge for at vannet skal være både godt å drikke, stabilt, hygienisk rent  bakteriologisk og ha en klar farge.

I dag tas vannet inn i systemet på 50m dybde og ledes inn i de første renseprosesser og tunneler som fører det mot en fordelingstasjon på Jakobsli. Da er det allerede tatt ut det vannet som skal forsyne østover  til Malvik. Fra Jakobsli går det i rør til flere høydebasseng slik at i dag kan hele byen få vann fra Jonsvatnet. Vestsida av byen fikk tidligere vann fra Leirsjøen, men den er i dag en reservekilde. I stede er innsjøen Benna i Melhus som gjennom de siste årene er blitt utbygd til reserve og som forsyner vestdelen av byen i tillegg til Melhus. Gjennom denne utbygginga ble det også lagt vann fram til Estenstahytta.

Vannet som går inn i systemet på 50m dybde har vært i Jonsvatnet i ca 10 år! Den lange «lagringstiden» er med på å gjøre vannforsyningen sikker for oss brukere. Betenkeligheten men både Leirsjøen, Benna og Jonsvatnet er at de er åpne og dermed utsatt for sabotasje til forskjell fra grunnvannskilder. I vårt område er det imidlertid ikke så mange slike kilder at det har vært noe å tenke på for Trondheim. Det tas imidlertid regelmessig mange prøver av vannet for analyse, bl a fargetall og bakteriologisk tilstand. Fargemessig er Benna helt klart med fargetall 5, Jonsvatnet er også godt innenfor kravet på 20 med ca15. 

Vi har et meget godt og sikkert vann på alle måter i Trondheim.