Iladalen i bymarka ved Kjell Ivar Aune

I møtet mandag 4.juni var det Bymarkentusiast Kjell Ivar Aune som holdt et billedforedrag om Iladalen, Bymarka og Fjellseter i Trondheim. Aune hadde sin oppvekst i Ila og har tidligere vært leder for historielaget på Byåsen og derigjennom opparbeidet seg en imponerende kjennskap til Iladalens historie og utvikling.

Iladalen har i historien vært viktig for både mølledriften (fra 1300-tallet) og for vannforsyningen i Trondheim (fra 1770). Vi har Kobberdammen, Baklidammen, Teisendammen, Reservedammen, Mølledammen og vannverkets Inntaksdam. I 1791, etter kraftig snøsmelting og fem dager sammenhengende nedbør, brast demningene både ved Kobberdammen og Teisendammen. Dette førte til en større flom som tok med seg både møllehus og bolighus. 22 dødsfall ble resultatet. Frem til nyere tid var Ilabekken flere ganger preget av flom, hvor den siste større skadeflommen kom våren 1971.

Skogen i marka var hogd ut blant annet ved at folk hogg seg ved og fraktet den ned Steinberget til byen på kjelke! Stadsingeniør C. A. Dahl, som var sjef for byens vannverk, fryktet at misbruken av marka ville forurense drikkevannet. Bekymringen for Bymarkas ve og vel delte han med skogforvalter Johannes Schiøtz, som bl. a. så for seg muligheten til å gjøre de snaue og triste Ilsvikbergene om til et frodig skogsområde. Disse to bidrog sterkt til at formannskapet bevilget et beløp til skogplanting, og i 1872 – 73 ble de første 30 000 plantene satt ut i bakkene nedenfor Fagerlia. Dette var starten på et arbeid som med full rett gir Schiøtz og hans samarbeidspartner, forstmannen og forfatteren Kristian Elster d.e., æren for at dagens trondheimere kan glede seg over sitt unike friluftsområde, Elsterparken.

Det var mange gårder/småbruk i Iladalen og det ble bygd steingjerder rundt hver gård. Disse ble bygd med handkraft og er i senere tid blitt registrert og beskrevet av Byåsen historielag. Trondheim kommune var/ble eier av de fleste og hadde et årlig vedlikehold av disse for flere hundre tusen kr. Etter hvert ble det lagt til rette for både salg og utleie av eiendommene. De som fikk kjøpe og/eller leie eiendommer slapp å betale mer enn en symbolsk pris. Hensikten var ikke å tjene penger, men å sikre at eiendommene ble tatt vare på. Klausulen om gjenkjøp til samme pris har også bidratt til å holde salgs- og leieprisen nede.

På 1890-tallet blomstret friluftslivet i Marka og Turistforeninga og skiklubben ble viktige i bruk og vedlikehold av eiendommer. Ved Kampervolden som senere ble til Fjellseter, ble Fjeldsæter Sanatorium etablert i 1899, og siden Fjeldsæter Turisthotel i samme bygning. I et tilbygg kom «Sporten» til noe seinere, og i 1933 Fjellseter kapell. Driften ved sanatoriet opphørte i 1912. Etter at hovedbygningen brant i 1917, flyttet hotellet og restauranten til «Sporten». Dette tilbygget brant ned i 1946. Tomtene har siden vært parkeringsplass. 

Kapellet er fortsatt i bruk.


 
Klubbmøte med komitearbeid

30. august 2022

Klubbmøte med komitearbeid

møtet 29.oktober var satt av for diskusjon og planlegging i komiteene. Oppsummeringen etterpå tilsa at det blir noe å se fram til utover høsten.

BYMARKA - 50 vatn og turopplevelser

14. juni 2022

BYMARKA - 50 vatn og turopplevelser

Jon Arne Madsø var midtpunktet for en givende Rotarykveld mandag 13.juni, med bilder og opplevelser i fra Bymarka. Litt problemer med smerter i beina fikk han til å "gå i marka så leng han kunne gå" var starten for utallige turer og rike opplevelser.