Vaksiner og vaksinering

Overlege Svein Arne Nordbø, pensjonert virolog fra St. Hospital mm, foredro mandag 8.april 2024 om vaksiner og vaksinering. Vaksinering er bruk av vaksine som stimulerer immunsystemet slik at den som blir vaksinert, blir beskyttet mot den aktuelle sykdomm. Stort område, så bare et lite utvalg blir omtalt.

Vaksinene man bruker i dag, kan inndeles i tre hovedgrupper:

·       levende, svekkede bakterier eller virus

·       ikke-levende (inaktiverte) bakterier eller virus

·       deler av mikroorganismer: protein, toksoid, polysakkarid, polysakkaridkonjugat, DNA

Mange vaksiner tilsettes et hjelpemiddel (adjuvans) for å øke immunresponsen, det vil si for å gjøre dem mer effektive.

De første vaksinene ble utviklet av pionerer på 1700-tallet. Den første utviklingen av vaksiner var basert på en observasjon av at mennesker som hadde vært smittet med kopper, ikke fikk sykdommen på nytt. Variolasjon, en primitiv form for vaksinering, hadde en viss utbredelse i Europa, også i Norge, på 1700-tallet.

Den moderne vaksineteknikkens far er den engelske legen Edward Jenner (1749–1823). Han hadde merket seg at budeier som var smittet med kukopper, som er ufarlig for mennesket, ikke fikk menneskekopper (vanlige kopper). Han begynte derfor å vaksinere mennesker med infisert materiale fra dyr som hadde kukopper. For de som fikk vaksinen, resulterte dette i nærmest full beskyttelse mot menneskekopper.

En annen pioner var Louis Pasteur. Han er kanskje mest kjent for oppfinnelsen av Pasteurisringsmetoden, men var fra midten av 1800-tallet opptatt av å bekjempe miltbrann og kolera.

Poliovaksinen ble utviklet på midten av 1950-tallet. Vaksinen og vaksineprogrammene som ble iverksatt har ført til at sykdommen langt på vei er borte, i alle fall i den vestlige verden.

Meslinger er en svært smittsom sykdom som oftest rammer barn og unge. Mesligvaksine ble en del av barnevaksineprogrammet fra 1960-tallet. Viktig med høy vaksinedekning (over 95%).

Influensavaksine er en annen viktig form for vaksine. Den alvorligste epidemien var den såkalte Spanskesyken som krevde minst 50 millioner menneskeliv i årene rundt 1920. Influensaviruset muterer lett, og krever hyppige oppfriskninger med tilpasset vaksine.

De fleste vaksinene har begrenset virketid, og derfor anbefaler Folkehelseinstituttet at vi revaksiner med ulike intervaller.

18 år eller eldre	Difteri/ stivkrampe/ pertussis (kikhoste)/polio	Hvert 10.år​
	Meslinger/kusma/rubella (røde hunder) –MMR	Én gang hvis ikke vaksinert/gjennomgått sykdommene​
65 år eller eldre	Influensa​	Hvert år​
	Pneumokokker (Lungebetennelse)	Hvert 6. år​
	Korona	Oppfriskningsdose etter anbefaling

 

Innledningsvis hadde Torstein Holm en 3-minutter der han refererte en hilsen til Charlottenlund Rotaryklubb i forbindelse med 50-årsjubileumet fra Presidenten i Rotary International, Gorden R Mcinally. 17 medlemmer var til stede.