En reise i Vesterled

Fylkesarkeolog Kristin Prestvold tok oss på mandag 8. mai med på ei reise til Ytre Hebridene. Der finnes det tydelige spor etter en norsk befolkning gjennom både navn på steder og språk.

Ytre Hebridene er en øygruppe vest for det nordligste fastlandet i Skottland. Her er det et landskap uten skog bestående av omkring 500 øyer hvorav rundt 100 er bebodde.  I 1098 ble øygruppen underlagt den norske kongen, men den norske kontrollen over øyene var aldri særlig sterk. De ble regnet som et norsk skattemessig frem til 1266.

Den største øya er Lewis and Harris med den største byen Stornoway.

Den viktigste næringsveien på øyene er sauehold med produksjon av kjøtt og ull samt fiske med salg av sjømat. Produksjonen av den verdenskjente Harris-tweed er en viktig binæring i tillegg til turisme.

På 400-tallet kom kristendommen og det ble grunnlagt et kloster på Iona. Fra slutten av 700-tallet og begynnelsen av 800-tallet innvandret norske vikinger øyene. De plyndra og dominerte samfunnet der. Sporene etter vikingene som preget Hebridene med norrøne stedsnavn finnes fortsatt.

Det er mange severdigheter som whiskyprodusentene, de høye murbyggene som trolig var herskapshus, tweedproduksjonen og de lange sanddynene. Lewisbrikkene er en gruppe sjakkbrikker som ble funnet på i ern sandbanke på Lewis i første halvdelen av 1800-tallet. Til sammen utgjør de deler av fire eller fem sett, men bare ett er komplett. Forskere mener at brikkene er laget i Trondheim en gang på 1100-tallet. De er skåret ut av hvalrosstenner og noen få er av hvaltenner. Den siste brikken ble funnet i 2019.

Takk for besøket nok en gang!