Gjærevollsenteret ved NTNU

Gjærevollsenteret er et forskningssenter innen naturmangfold og bærekraft. Det ble etablert av NTNU i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) i 2022 etter bl a en statlig bevilgning for grønn forskning. Mandag 17.april hadde vi besøk av forsker Iver Herfindal for å få mer info om senteret. 

Senteret er oppkalt etter botaniker og professor Olav Gjærevoll (1916-1994), som var Norges første miljøvernminister og skal være et senter for framtidsanalyser av naturmangfold. Sentralt i forskninga er å finne ut hva som skjer med naturen om vi fortsetter som vi gjør i dag. Gjærevollsenteret er bygget på tre pilarer: forskning – utdanning – formidling og skal være et internasjonalt fyrtårn som skal gi kunnskap. Og kunnskap er konfliktdempende.

Det er mange som har registrert at det er blitt mindre av flere kjent fuglearter, både vipa og storspoven er ikke lenger så lett å få se og høre i disse vårdager. Hvordan påvirker våre handlinger framtidas Trøndelag?

Trøndelag er valgt som mal for bærekraft og naturmangfold av forskjellige grunner:

• Stor variasjon i natur og miljø
• Viktige verneområder
• Utfordringer om arealbruk
• Lang historie for naturforsking
• Relevant for resten av Norge, Norge er et oppskalert Trøndelag.

I økosystem Trøndelag har vi:

• Vegetasjon, insekt og fugl, i 2021 hadde vi mer enn 120 fuglearter, 250 planter og 350 biller
• Stor variasjon i naturmangfold mellom lokaliteter.
• Tett samarbeid med Norsk Institutt for Naturforskning (NINA)

 Bærekraftig bruk av naturen er et mål for Gjærevollsenteret. Naturen er verdens beste klimatiltak, den fanger og lagrer over halvparten av alt karbon vi slipper ut. Naturen og klimaet er gjensidig avhengig av hverandre. All matproduksjon er avhengig naturen!

 Takk for god og viktig info Ivar.